Hei og hå som tida flyr. Neida. Tenkte jeg skulle finne en kreativ start på innlegget, noe som kanskje ikke kan legges i kategorien over mine største suksesser. Det jeg hadde planer om å fortelle i dette innlegget, som er av sjelden vare for tida, var om min lille Oslo-tur. Det har seg nemlig slik, at den slitne bonden fra langt ute i den mørke granskogen, tok seg turen til storbyen forrige helg. Når resten av bondefamilien skulle nedover, kunne jeg like gjerne slenge meg på og oppleve litt eksos og store bygninger. (Hovedgrunnen var igrunn at jeg skulle besøke ei av mine beste venninner, som ikke lenger holdt ut i lille, grå  Molde, men vente nesa nedover i slutten av sommerferien). 


Dette er hva jeg brukte tiden på i bobilen på tur ned. Ja, vi har en bobil
ja. Og den er jævla kul. Og jeg kan ligge å sove i ei EKTE seng mens
man kjører.
 

Vel ja. For det første måtte jeg finne fram på Gardemoen alene. Finne flytoget altså. Det gikk helt ok, med tanke på at en meget hyggelig mann som jobbet der hjalp meg med å bestille biletter på de jævla kompliserte automatene. Han hjalp meg også med å komme gjennom de trange greiene som jeg ikke kommer på hva heter akkurat nå. Han var faktisk så grei, at jeg vurderte å la han følge meg helt til Oslo S. For å ikke nevne at jeg hadde en megastor bag med meg. Dvs at jeg hadde med meg 4 forskjellige hele antrekk, to skopar for mye, og generelt mye jeg ikke brukte. Så jeg kan ikke si jeg følte meg så kul der jeg gikk å dunket borti alt. Ja. Det å ta tog var en helt ny opplevelse for meg, den var faktisk ganske skremmende. Jeg som ikke har tatt tog siden jeg satt vogn med smokk i munnen, fant dette, vanskelig. Den gangen tok jeg Sesamtoget. 

Utrolig nok kom jeg meg jo dit jeg skulle, og Stine møtte meg nærmest rett utafor togdøra. Regner med jeg stod å gråt i 5min mens jeg tenkte at dette hadde passet bra inn i en trist film, før jeg bestemte meg for at vi burde gå. Så sa jeg ''lol'', og gikk noe fortumlet avgårde med min store bag. Turen gikk til Ringen kino, hvor vi så Babycall. Jeg synes det var en sterk film, og jeg anbefaler den til alle som liker sterke filmer. Deretter dro vi hjem til Stine, og fant senga rimelig kjapt. 


Kanskje jeg burde droppet dette bilde. Det er iallefall på kinoen.
 

Lørdagen bestod selvfølgelig av det Molde ikke er verdens største på, nemlig shopping. Jeg hadde med meg mye penger, og da snakker jeg ikke om 500kr jeg hadde tjent på å hogge ved, men litt mer. Men så er det da alltid slik, at når man først har for mye penger, finner man seg ingenting. Jeg hadde fire timer på meg, og endte opp med tre ting. TRE FUCKINGS TING. Haalllo, når man først er i Oslo, er det jo for å bruke opp alt man har. Menmen. Jeg kjøpte meg iallefall ei jakke, for dere som lurte. Så kjøpte jeg meg er skjerf og et smykke. That's it.

Her er jeg i Oslos gater. Evt foran en mur. Outfiten består av genser fra 
Vila, skjorte fra Kapahl, bukse fra Acne og jakka kjøpte jeg på loppis i Sverige.

Dette er min fine Stine.

Her er jeg igjen, på trikken eller t-banen på vei hjem. 

I Oslo klokka 00 tror jeg. 

Resten av kvelden bestod av taco, litt ut, og soving. Helga generelt bestod av tog, trikk, t-bane, gåing, skumle underganger, taco, soving og latter. I'LL BE BACK SOON. Og ellers har det vært ei fantastisk helg hos min gode venn! Nå gidder jeg ikke å skrive mer, og jeg regner ikke med at halvparten av dere har orket å lest dere hit engang, så da stopper vi HER.

Disse kjøpte jeg på et random bord på Jernbanetorget elns. Kalde hender.

Dette kjøpte jeg på Monki som dere sikkert ser.

Her er en streng meg og skjerfet jeg kjøpte på Acne.

Her er jakka jeg kjøpte, fra Riccovero. Stod mellom den og ei Canada
Goose, men siden 1/3 av Moldes befolkning har det fra før, kjøpte jeg
heller noe helt annet. Ender sikkert opp med ei Goose snart likevel.

Hallo godtfolk og drittfolk. Har som vanlig ikke noe spennende jeg kan dele med dere, og som vanlig har jeg altfor mye jeg kunne ha delt. Haha, faktisk har jeg jævla mye godt, potensielt bloggstoff. Men dere blir nok holdt på pinebenken til dette er historie. Om kanskje et drøyt år. Anyway, jeg lever fortsatt det gode liv på Mix, og steker burgere like a boss. Skolen er jeg allerede møkklei av, og jeg hyller ferien. Endelig kan jeg sove til 10.

0,5% sjanse for at jeg kanskje begynner å blogge igjen dette året, kun fordi vi lærer å lage hjemmesider i it. Jeg kan jo egentlig ikke noe om html-koder, css, og all den dritten der, men nå lærer jeg bare mer og mer. Så kanskje, en vakker dag, blir det en skikkelig reunion på bloggen med nytt design og full pakke - stay tuned. Og sist men ikke minst, må jeg nevne at jeg har tatt det store skrittet. Jeg har nemlig kjøpt meg en ny telefon. Min trofaste Sony Ericsson som jeg hadde i 2år og 8måneder, ble bytta ut med en HTC. Med tastatur, vel og merke. Rettere sagt en Desire Z. Den er fin den, og ganske brukbar. I og med at den veier en halv kilo, håper jeg den tåler en del, da.
Byebye. 

Dette bildet har ingenting med noe å gjøre, bare illustrerer min store
drøm om skoleuniform i Norge. Skulle jeg blitt politiker og evt statsminister,
hadde det blitt innført med en gang. Bortsett fra det, var det en hyggelig kveld.

Har akkurat lakka neglene, og får å få de til å tørke fortere skriver jeg her. Har jo ingen andre å skrive til. Idag skal jeg på jobb. Klokka 3. På en kiosk som lager verdens beste fastfood-mat. Egentlig vil jeg ikke på jobb idag. Jeg vil heller se en kamp, kanskje dra ut. I det minste finne på noe som er gøy. Ikke stå i 6 timer å lage mat til tjukke folk som skal ha dagens gode. Herregud. Det er så mange stamkunder, som kommer innom hver dag. En stor cheeseburger-meny med bacon og ekstra dressing. Fatter ikke at noen greier å ha i seg så mye mat på en gang.

Men det kommer også tynne folk innom hver dag. De bli ikke feitere, bare mer usunn. Selv spiser jeg enten en liten cheeseburger-meny med bacon, en kebab, eller en landgag med biff i spisepausa. Så jeg skal ikke si noe egentlig. Men en gang spiste jeg salat. Nå har neglene mine tørket, så da stikker jeg. Egentlig skulle ikke dette postes heller, men la gå. Hade

her sitter jeg på burgerking og spiser knekkebrød og gulrot

i går kjøpte jeg meg ny bukse. det var måndens innvistering

En ubegripelig hendelse tok sted i Oslo og på Utøya igår, og hele verden er informert. Jeg stod på jobb da det hendte, og registrete at det stod ''eksplosjon i Oslo'', på tven. Tenkte egentlig ikke noe særlig over det, og fortsatte med mitt. Jeg var ferdig på jobb klokka 18, og dro rett på Romsdalsmuseet for å høre Bernhoft og Röyksopp synge liv i Moldes grå og regnfulle jazzdag. Bernhoft hadde en rå konsert, og nesten 7000 mennesker ventet spent på at Röyksopp skulle entre scenen. Beskjeden om at de avlyste pga. tragedien i Oslo, sjokkerte mange. Tror ikke alle da hadde innsett alvoret. Det hadde iallefall ikke jeg, men at jeg respekterte at de avlyste, det gjorde jeg. Deretter dro alle hver til sitt.

Det var først da jeg kom hjem igjen, at jeg begynte å skjønne alvoret. Jeg leste om massakren på Utøya, at omkring 20 ungdommer var skutt og drept. Leste alt jeg fant av nyheter på nettet. Skjønte egentlig ikke så mye. Idag derimot, ble jeg vekt av mamma. Et helt alvorlig ansikt fortalte meg at over 80 personer var drept. Jeg skjønte ikke noe, og begynte nesten å gråte. Så for meg at idioten fortsatt var løs og gikk rundt å drepte alt som var. Fikk selvølgelig hodet tilbake samtidig som jeg kom meg ut av senga, og satte meg ned for å se alt av nyheter på nettet. Har holdt meg oppdatert i hele dag, sett alt jeg har funnet av videoer og bilder. 

Men enda har det egntlig ikke gått opp for meg, at dette faktisk har skjedd. Det er som om jeg har et sperre i hodet mot å innse at slikt kan skje i lille, trygge Norge. Norge, som aldri skulle oppleve verken krig eller terror så lenge jeg levde. Men en dag, måtte det jo skje. Stoltenberg viste hvilken stor og fantastisk mann han er, mtp hans kloke ord. Mennesker over hele verden viser at de bryr seg om oss, sender kondolasjoner og støttende ord. Kjendiser, store og små, twitrer i vei og viser sin støtte. Alle i verden viser at de er her. Jeg synes det er helt sykt. Vi i Norge har jo aldri opplevd lignende. Men det varmer, virkelig.

Anders Behring Breivik, er en mann jeg nå hater. Den eneste personen jeg faktisk hater. Og jeg er ikke alene. Han er en psyko jævel, som burde vært inne på livstid. 21 år i Norges ''fengsel-hotell'', holder faktisk ikke. En kald liten celle i Mexico ville vært mer passende. Ungdommer som meg selv er drept, har faktisk ikke ord over hvor ubeskrivelig tragisk det er. Alle intervjuene med de overlevende, hva de har opplevd, sett og følt. Umenneskelig. Ei på jobben min kjenner ungdommer som var der, kjenner ungdommer som er død. Kondolerer virkelig, til alle pårørte. Norge er ikke lenger det samme. 



Så overlevde jeg gårsdagen òg gitt, eller natten rettere sagt. Utdypes ikke mer enn det.
Fikk en fin start på morgenen, i badestamp med soloppgangen midt i trynet. Nå skal jeg
ned til byen å kjøpe frokost, møte noen venninner, og snike litt i Moldes jazzgater. Om
noen lurer på hva jeg har på meg, så er det et skjørt. Ja til overdel altså. Fantasien. Ha
en fin dag alle sammen!


hello noobie

Hallo kjære venner! Nå skal jeg faktisk ut en tur jeg, fin oppdatering, eller hva? Nei.
Men det er jazz og fint vær idag, så da må man gripe sjansen. Hade

Hei. Jeg tørr nesten ikke skrive noe her egentlig, med tanke på hvor ussel jeg har vært som looovte dere en ny start på bloggen for noen månder siden. Menmen, plutselig fikk jeg kjempelyst å fortelle dere at jeg lever, i og med at jeg nesten har dødd ut på Facebook óg. Twitter derimot, der regjerer jeg som om det var jeg som lagde plattformen. I følge meg selv såklart, men helt egentlig er jeg ikke så stor der heller. Men pliiiiis følg meg da (Trykk her), jeg er kjempeaktiv av og til. 

Vel, hva skal man si. Helt seriøst har jeg ikke noe bra å komme med akkurat nå, men jeg har liksom savnet det å blogge. Litt iallefall. Selvfølgelig er sommeren et veldig dårlig tidspunkt å komme tilbake på, evt si ''hei'', men nå får iallefall mine kjære stalkere sove godt inatt. Uansett, sykt å se at folk faktisk har vært innom bloggen, jeg har jo ikke blogget siden mars. Dere burde faktisk tatt hintet etter ei uke uten livstegn. Anyway, for å gi dere litt fakta, har i gjennomsnitt 40 personer brukt tid til å besøke meg siden mars. Yeah dude. Helt greit det. Men nå må jeg se de to siste episodene av Entourage sesong 7, pusse tenna, og deretter sove. Evt pusse tenna først. Imorgen skal jeg tidlig opp for å scootre i 22min for å vekke Magnus, må bare finne ut om jeg skal gjøre det på en snill måte, eller en grusom én. Forslag? 
 

Dessverre har jeg ikke forandret meg til det bedre. Bortsett fra at jeg
tror kyssesjuka nesten har forlatt kroppen min. Takk for all medfølelse! 

Hei og hå. Kyssesjuka har enda ikke greid å tatt knekken på meg, men dere aaner ikke hvor mange ganger jeg har vurdert å be noen legge meg inn på sykehuset for å få mandlene mine fjernet. Grunnen til det, er ikke bare at de er så store at jeg ser de bak i halsen min når jeg gaper, ikke bare det at de i tillegg er hvite fordi de er betent, ikke bare fordi jeg får verdens dårligste ånde av den grunnen, men også fordi at jeg gruer meg som faen til å svelge! Det er så ubeskrivelig vondt. Jeg har våknet flere ganger de siste nettene pga av dette, og jeg har til og med vurdert å gå over til å leve på babymat på glass, for å greie å få i meg mat på en litt mindre smertefull måte. Hold dere unna denne syken sier jeg bare, fri fra skolen, trening og jobb er faktisk ikke verd det. Jeg er heldigvis så flink at idag er eneste dagen jeg har droppa skolen, evt ble tvingt til det av kjære mor.

Uansett, jeg lever i håpet og troen om å bli bedre i løpet av neste uke, noe jeg faktisk tror vil skje på ekte. Det skal forresten bli slutt på disse stakkarsmeg-innlegga om syke meg, og jeg tror nok bare jeg vil nevne det fremover om jeg faktisk er døden nær på en eller annen måte. Om en drøy time starter den første seriekampen til Molde har jeg fått med meg, noe jeg regner glatt med at blir en seier. Hva tror dere? Men nå skal jeg gjøre ingenting, så vi blogges om en dag eller ti. Hvilket lag står du ved, i serien?

lol, dette er tidenes mest urgamle bilde. men det eneste jeg fant med
tilknytning mellom meg og mfk

Endelig er livet mitt nesten komplett. Ei jakke kan gi meg sykt mye glede (spesielt nå som jeg er sjuk), akkurat som med de fleste andre klesplagg. Men denne har jeg sikla på litt for lenge, så det var nok på sin plass at jeg kjøpte den idag - deiligste kjøpet jeg har gjort på lenge! Så om jeg ser noen andre i skibakken med denne, graver jeg meg ned i snøen og griner til det snøen smelter av elva, før jeg deretter surfer ned igjen. Det jævligste med hele greia er bare det at jeg egentlig ikke har lov å dra i skibakken med denne helvettessjuka. Så vi får jo se da, om jeg ofrer levera og milten for litt pow. Ikke se bort ifra det ass.

Ellers fikk jeg tilbake en sinnsykt overraskende 5'er, på noe bookreview opplegg vi hadde for lenge siden. Jeg skrev den på en time, altså over 900 ord, men vi hadde over 1 måned på oss, og her er det snakk om engesk! Deilig å overgå seg selv. (Forresten jaa, en del creds til Magnus som skrev 300 av ordene.) Å gjøre ting i siste liten er kanskje ikke så ille som man skal ha det til, fant jeg ut. Men nå har jeg ikke tid til å skryte på meg noe mer, for det finnes litt viktigere ting her i livet, som prøver og besøk..... Hade.
Hva synes dere om jakka mi?

god og rund og skinnende, det skal jeg ha

Hallo. Jeg har ikke noe lurt å komme med idag heller, men dere skal få se meg med et meget påklistra smil hvor jeg faktisk ser sinnsykt lykkelig ut, men som egentlig inneholder endel kontrast. Ikke at jeg er ulykkelig altså, men jeg er heller ikke glad. Jeg er trøtt, ganske umotivert til å øve på geografiprøve i dette minutt, og sur fordi småunger er som de er. Da tenker jeg på unger i flokk. De kan være ok en og en, om de bare sitter å ser på tv eller gjør noe annet fredelig. I flokk er de som dyr, hyler og roper og roter og hører vertfall ikke etter. Eller, noen hører som regel på meg, fordi de er i slekt med meg og er litt mer voksen av seg. De skal ha smålig med creds. Utenom det er jeg ikke særlig glad i barn ass, ikke i det hele tatt. Det var alt for idag ja, bare hyggelig. Hva med deg, er du en barneelsker?

haha lol. men øynene mine er iallefall litt bedre idag, kanskje jeg slipper solbriler imorgen?


mamma stortrives ja. beklager at jeg fyller bloggen med kaker og øyebilder for tiden
ass, men jeg har lite å gjøre på og broren min feiret liksom fam.selskap idag